Dødsmarkene: Etter beundringen av
templer i Kambodsja`s jungel, så var dagen kommet da jeg skulle få oppleve den
store bakrusen, og da med dype tanker om landets masseutryddelse av egne
innbyggere. Under det forhatte Pol Pot-regime, ble 1,7 millioner mennesker
drept, kanskje så mange som opp mot 2 millioner. I tillegg ble mange skadet for
livet. Det vanvittige sosiale eksperimentet som ble igangsatt i 1975, resulterte
i massedød over hele landet.
Først startet jeg dagen i S-21 - Toul Sleng, det mest beryktede fengslet og
torturkammeret til Røde Khmer. Det tok nesten pusten fra meg. Det er vanskelig å
forestille seg folks lidelser her, men de må ha vært enorme. På dette stedet
kjente ondskapen ingen grenser. S-21 - Tuol Sleng, redselskammeret, er nå et
museum i Phnom Penh.
Ansikter jeg ikke glemmer: Akkurat som
nazistene hadde Røde Khmer en spesiell tilfredsstillelse av å dokumentere sine
ugjerninger i den minste detalj. Det finnes derfor i dag bilder av ofrene både
før og etter torturen samt detaljerte opplysninger om den enkelte persons
bakgrunn helt siden barndommen. For meg ble dette et uforglemmelig minne om
triste, fortvilte og forpinte mennesker. Samtidig ble det en grufull påminning
om hvor hinsidige ondskapsfulle mennesker kan være.
Så dro jeg ut på landsbygda utenfor Phnom Phen. En merkelig følelse slo meg i
det jeg nærmet meg de såkalte dødsmarkene; er dette virkelighet eller fiksjon?
Kan noe slik ha skjedd i et land med så mange smil? Ja, for kanskje ikke noe
annet sted i verden lever historien så sterkt videre som i Kambodsja.
På stedet Choeung Ek ble jeg umiddelbart grepet av en besk stikkende lukt og
en underlig stillhet. En guide, som mistet begge foreldrene under massakrene,
viste meg rundt og fortalte i detalj hva som skjedde den gang. Uansett hvor
mange ganger han hadde gjort dette før var åpenbart påkjenningen stor.
Beinrester og tøybiter fra klær lå strødd over alt. Tortur- og drapsmetodene av
både voksne og barn overgikk alt jeg tidligere har hørt om Nazistene. Jeg måtte
nesten klype meg i armen for å si at dette ikke var sant, men det var det. Noen
av de makabre bevisene er utstilt i et stort monument reist i 1988.
Bak hver av hodeskallene skjuler det seg en grusom opplevelse. Mellom 1975 og
1979 ble omkring 17.000 mennesker massakrert her. 9 av de var vestlige.
Levningene av disse er hentet tilbake til hjemlandet. Av totalt 129 massegraver,
er det fortsatt 43 uåpnede massegraver i området.
Etter hvert som tiden gikk begynte jeg å føle meg uvel. Lukten ble bare
sterkere, og inntrykkene fra de grusomme fortellingene og spesielle omgivelsene
satte sitt tydelige preg på meg. I dagens moderne samfunn finner vi svar på
nærmest på alt. Følelsene sliter fortsatt i meg, men hvor dypt jeg tenker,
skjønner jeg nå at jeg aldri vil greie å finne en fornuftig forklaring på
hvordan dette kunne skje.
Underjordisk krig: Det var mange som mistet
en arm eller bein under borgerkrigen. Mange har også mistet kroppsdeler i
etterkant av krigen som følge av at de har gått på landminer. Jeg møtte disse
stort sett over alt. Skjebnen til disse menneskene fikk det til å gå kaldt
nedover ryggen på meg. Fortsatt dør både unge og gamle av mineeksplosjoner ute
på rismarkene. For de som overlever smellen, må leve resten av livet uten vitale
kroppsdeler.
Borgerkrigen ble offisielt avsluttet i 1998, men tusener av tidligere Røde
Khmer tilhengere står fortsatt bevæpnet, mens andre har infiltrert og alliert
seg med den nåværende regjeringen. Litt i utkanten av Phnom Penh holder Røde
Khmer det gående. Når de blir fulle på barene, skyter de hverandre ved den
minste krangel. Andre Røde Khmer-tilhengere har gjemt seg i jungelen.
Langvarige bestrebelser for å bringe tidligere Røde Khmer ledere for retten,
har nå kommet inn i en kritisk fase. Kambodsja`s konstituelle råd stemte i
August 2002 for en ny lov som gir adgang til å dømme de ansvarlige for
massakrene. Dette skjer altså 23 år etter at Pol Pot`s terrorregime ble fra
fjernet fra makten av den Vietnamesiske armeen. Kong Norodom Sihanouk har nå
nettopp undertegnet en avtale som godkjenner en egen domstol for forbrytelser
begått av Røde Khmer.
Ny dokumentasjon knytter flere tidligere Røde Khmer-ledere mer direkte til
massedrap enn noen gang før. Men selv benekter de all skyld. Statsministeren Hun
Sen, som selv en gang var en Røde Khmer tilhenger, har uttalt at rettssaken kan
starte i slutten av året. Han har advart mot at Kambodsja kan risikere å
ødelegge den hardt opparbeidede freden dersom en internasjonal domstol, primært
bestående av dommere fra Kambodsja, ikke utfører jobben sin på korrekt måte.
Frykten for at en rettssaken kan gjenåpne gamle sår og splitte samfunnet er
høyst reell.
Reisen i Kambodsja ga meg tross alt et smil for livet.
Forhåpentligvis ga jeg noe tilbake selv. Folkets vennlighet og gjestfrihet var
stor. Det skaper de beste minner, men samtidig er det forferdelig trist å se
tiggere, krigsofre og fattige barn. Kambodsjanerne er et hardt prøvet folk, som
klynger seg til et siste håp; en evig fred, men historien vil aldri bli
glemt!
Aldri!
Stein Morten Lund, 15. oktober 2001.
E-mail this
Print this
