Høyt opp i fjellene og langt av gårde lever
det fortsatt nomadestammer i Iran. I et vilt og ugjestmildt
terreng oppholder de seg langt utenfor det Iranske prestyrets kontroll, og kan
nyte friheten. Det finnes over 1,5 nomader i Iran. Det antas at ca. 300.000 lever
på gamle måten slik som forfedrene deres har gjort
gjennom tusener av år.
Bilde. To menn fra Lor-stammen danser Choopy.
Det finnes i dag over 100
stammer i dette eventyrlige landet. Mange av disse stammene slik om Kurderne,
Bakhtiyaris (Bactrians), Quasqai, Lor (Lurs), Guilaks, og Baluchs er
etterkommere av opprinnelige innvandrere, som kom fra Sentral-Asia for å bosette
seg i den Iranske villmarken.
Se filmsnutt fra hvordan jeg kjempet i
den brutale Choopy-dansen (klikk på denne linken):
Choopy-dance.
I sommer (july 2004) dro jeg opp i Iran`s
vakre fjellområder for å finne disse stammene. Hos en gruppe av Lor
(Luri)-nomader i Yasuj-provinsen (Zagros-fjellene)
opplevde jeg en noe uvanlig velkomsthilsen. Jeg ble møtt av menn
som skjøt i luften med gevær og damer som sang (hylte) "killillillilliiiiiiiiiii!"
Photo. Velkomsten var den beste, og den ble
godt markert med skyting av menn fra Lor-stammen.
Gjestfriheten var unik hos dette tøffe stammefolket.
Her ser vi en bevæpet mann fra Lor-stammen i tradisjonel drakt. |
|
Den beryktede
Choopy-dansen gjør mennene klar til kamp. Forberedelsene til dansen ble gjort i
et stort telt med bare menn. Dette var mennenes hvileplass. Der ble jeg invitert
inn for en kopp te med mer. Noen røkte vannpipe. Andre bare slappet av med litt
småprat mens solen stekte som verst ute. Siden det var bryllup på gang ble
stemningen etter hvert mer lystig. Etter hvert ble det mer alvor når det ble
snakk om den beryktede Choopy-dansen.
Mens jeg besøkte
Quasqai-stammen i Fars-provinsen (Kafe Namdoon-området), satte damene første i
gang med dansing. I tradisjonelle fargerike kjoler med viftende sjal danset de
elegant rundt i ring. Det var en stor nytelse å se på, og hadde jeg ikke visst
bedre ville jeg trodd at de var engler fra himmelen.
Bilde. Damer fra Quasqai-stammen ("Qashqaee
Turkish tribe") danset vakker rundt i ring, men snart var det mennenes
tur
. |
|
Deretter satte mennene i gang med sin dans, og
den var ingen spøk. Først sang de litt, og så var de klare for sin "krigsdans"
CHOOPY.
Hos Lor-stammen fikk jeg en liten
omvisningsrunde i leiren før jeg ble utfordret til denne dansen. Mennene i
stammene elsker å utfordre venner til en vennskaplig dans akkompagnert av deres
egen musikk. Egentlig er Choopy mer en "kamplek".
Jeg fikk se at dansen startet med to menn i
ringen. De begynte å danse i takt med stammens tradisjonelle
musikk.
Den ene mannen med en stor
stokk og den andre med en stav.
Utstyret de brukte symboliserte
deres tradisjonelle våpen. Stokken forestilte skjold eller spyd, og staven
ble assosiert med et sverd.
Bilde. To menn fra Lor-stammen i full gang med
Choopy-dansen. |
|
Mennene i nomadestammene danser denne dansen av to
grunner:
1. Ha det moro.
2. Holde seg i god form.
Vanligvis er det medlemmer fra familien eller
klanen som deltar i disse ville dansene. Da går det stort sett pent og pyntelig
for seg uten alvorlige skader. Men i andre sammenhenger blir det fort mer alvor
ut av det. Å vinne er forbundet med stor prestisje. Mennene fra Quasqai-stammen
hevdet at de var de beste. Det hadde bevist det ved å vinne en stor konkurranse
der også menn fra andre stammer deltok.
Hensikten med Choopy-dansen er å treffe
motstanderen med staven under kneet, men det hender at stokken brukes også,
noe som ikke er helt etter
reglementet. Av og til bommer man, og hvis slaget er voldsomt kan det gå hardt
utover kneet eller andre kroppsdeler. De som deltar i denne dansen må være
forberedt på å få både røde og blå merker på leggene. Treffer man godt høres det
et stort smell. Noen ganger blir bein i leggene brukket, og i verste tilfelle
kan kneet bli knust.
Bilde.
Det smalt
godt noen ganger hos Lor-stammen når slagen
traff. |
|
Av og til glemmer eller overser deltakerne
reglene. Det setter sinnene til mennene i kok, og da kan det gå virkelig hardt
for seg. Enkelte ganger går det så langt at tilskuerne blander seg inn i kampens
hete. Da kan det utvikle seg til en skikkelig slåsskamp, og det hele kan komme
ut av kontroll. En grunnleggende regel er at man ikke skal slå motsander uten at
han er klar.
Bilde. Menn fra Lor-stammen følger ivrig med
på kampene. |
|
Mennene rundt ropte og skrek for å oppmuntre
sin favoritt til å gjøre et tappert angrep. Stemningen var til å ta og føle på.
Er det noe mennene engasjerer seg i
så er det nettopp denne dansen. Dans og kamp går hånd i hånd. Den viser hvor
tapre mennene i stammen er, og hvilken evne de har til å forsvare stammen mot
fiender. Man skal ikke se helt bort fra at mennene liker å vise seg frem ovenfor
damene også.
Bilde. Mannen i de hvite klærne bruker Lor-stammen tradisjonelle
drakt. Den egner seg godt for beskyttelse mot solen og
kamuflasje med hensyn til fiender som de slåss mot i fjellene. |
|
Min kamp i
Choopy-dansen
Jeg hadde den store gleden av å delta in
Choopy-dansen hos både Lor (Lurs) og Quasqai-stammen. Akkurat som mennene i
stammen var jeg ivrig i kampene. Hos Quasqai-stammen gikk jeg dypt konsentrert
inn i ringen med stort heltemot (prøvde så godt jeg kunne). Jeg kjente adrelinet
stige og blodet bruse i årene. Da jeg slåss mot en mann fra Quasqai-stammen
angrep jeg med et vilt blikk. Basert på tidligere erfaring fra denne dansen hos
Lor-stammen, hadde jeg litt mer selvtillitt.
Mannen stod der rolig med et stort smil rundt
munnen. Det virket som han bare ventet på meg. Jeg brølte vilt for å skremme han
uten at det hjalp. Så gjorde jeg et desperat forsøk på å fremprovosere en
bevegelse for å bringe han ut av balanse, men heller ikke det nyttet. Min
motstander virket erfaren, så han kjent nok knepene. Atmosfæren var
unik. I bakgrunnen hørte jeg brølene fra folkemengden rundt meg, og det virket
som at de støttet meg (ifølge guiden min Ali). Mennene stod på ene siden og
damene på andre siden. Noen damer bare tittet nysgjerrig frem bak mennene.
Etter en stund vi byttet våpen og fortsatte
med den samme høye intensiteten i kampen. For en stund glemte jeg musikken og
kom helt ut av takten. Det eneste jeg tenkte på var å få inn et treff. Samtidig
var jeg engstelig for å skade ham. Min motstander hadde heller ikke til hensikt
å gi meg noen kraftige slag. Heldigvis endte alt bra uten
skader, uten vinnere og uten tapere, eller er det mer riktig å si at vi begge
vant? En ting er sikkert: vi hadde det utrolig
moro begge to!
Bilde.
Stein Morten
(artikkelforfatteren) hos Lor-stammen.
Jeg fikk den store ære av å bli
kledd opp i Lor-stammens` tradisjonelle drakt.
Over alt i det vakre fjellandskapet
møtte jeg vennlige mennesker. Gjestfriheten var stor, og mitt møte med dem
ble en uforglemmelig opplevelse.
|
|
Tradisjonelle musikk og dans skaper stor glede
blant nomadefolket i Iran, spesielt CHOOPY- dansen - selv
om denne dansen kanskje er den mest brutale i verden. Noen ganger går det utover
venner, men det er jo det venner er for. Dansen er en del av
nomadefolkets sjel, og det
gir dem styrke og håp for en bedre fremtid. Jeg deler min drømmer med
dem!
Stein Morten
Lund,
11. August 2004
Tilleggsinformasjon
Jeg vil takke spesielt min fremragende guide i
Iran, Ali Hussein Manoochehri (fra Pars Tourist Agency (P.T.A),
Shiraz, Iran - (www.key2persia.com), som bidro
med nyttig informasjon og oversettelser. Han filmet meg også når jeg deltok i
Choopy-dansene.
Se filmsnutt
fra hvordan jeg kjempet i den brutale Choopy-dansen (klikk på denne
linken):
Choopy-dance.
****************************************************************************
Presentasjon av
reiseagent:
Pars Tourist Agency (P.T.A.),
Iran.
Firmaet er lokalisert i Shiraz. Det arrangerer
turer både for enkeltpersoner og grupper som bl.a. til historiske underverk,
nomadestammer, opplevelse av kultur, fjellturer
i vakker natur, utfordrende klatring i høye fjell, og annet spennende. Guidene i
firmaets snakker flere språk, og har flere års erfaring fra ulike turer basert
på reisendes ønsker.
Firmaets spesialitet er ekspedisjoner inn i
fjellområdene for å besøke nomadestammer. Noen av disse er Bakhtiari, Lor
og Qashqai. De lever i et vakkert, men ubarmhjertig landskap. Det gis mulighet
til å oppleve stammenes daglige liv og unike kultur på en naturlig måte. Noen
ganger kan man bli invitert til bryllup, fødsler, kampleker, dansing, festivaler
og lignende. Ta tiden til hjelp og se hva som hender. Da vil det bli en
uforglemmelig opplevelse!
Kontaktinformasjon:
Telefon: 0098-711-2223163 og 0098-711-2240645.
Mobiltelefon døgnet rundt: 0098-9171118514.
Telefax:
0098-711-2229693
Post: Pars
Tourist Agency (P.T.A), Zand
Street 71358, Next to Iran
Cinema, Shiraz,
Iran.
Webside: www.key2persia.com
E-post: info@key2persia.com
Ta gjerne kontakt med P.T.A`s
norske representant Travel Explorations for
nærmere info:
stein@travelexplorations.com
****************************************************************************
Fakta om Iran:
Offentlig navn: Den islamske republikken
Iran
Iran, Jomhuri-ye Eslâmi-ye Irân
Styreform: Republikk
Flateinnhold: 1 648 196 km2
Hovedstad: Teheran
Folketall: Ca. 68,3 mill. innb. (2003)
Folketetthet: 41,4 pr. km2
Middellevealder: 69,4 år
Spedbarnsdødelighet: 44,2
pr. 1000
Mynt: Iransk rial
BNP pr. innb.: $ 6800 (2002)
Eksportartikler: Olje, tepper, frukt, nøtter,
jern, stål, kjemikalier
Bilkjennetegn: IR
Nasjonaldag: 1. april
Geografi (beliggenhet): Iran (inntil
1935 Persia) grenser til Irak, Tyrkia, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan,
Afghanistan og Pakistan. Landet er en høyslette med ørkener og stepper, omgitt
av randfjell. Tørt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Jordbruk med
kunstig vanning er viktigste næringsvei. Det dyrkes hvete, ris, bygg, sukkerroer
og sukkerrør. Husdyrholdet er viktig (sauer, geiter, storfe). Allsidig
forbruksvareindustri.
Kunst: Iran
har en meget gammel kunsthåndverkstradisjon, og er berømt for sine
tepper.
Økonomi:
Oljekildene er landets økonomiske ryggrad, og oljen utgjør mesteparten
(over 90%) av eksportverdien. Landet rammes ofte av jordskjelv, et kraftig
skjelv i det nordøstlige Iran våren 1997 førte til omfattende
ødeleggelser, og mange menneskeliv gikk tapt.
Historie: I 1971 feiret det persiske riket
sitt 2500-årsjubileum. Den mod. nasjonalstaten ble grl. av Riza Khan i 1925.
Under 2. verdenskrig ble I. okkupert av briter og russere, og sjahen abdiserte
til fordel for sin sønn Muhammed Riza Pahlavi i 1941. Sjahen søkte med
diktatorisk makt å gjennomføre vidtgående reformer, men skaffet seg
mange fiender. I 1978 måtte han etter uroligheter forlate landet. Den ortodokse
sjia-muslimske ayatollah Khomeini fikk i 1979 praktisk talt uinnskrenket makt og
opprettet en stat som skal styres etter islamske lover.
Regjering (styre): Makten utøves meget brutalt, og
forholdet til andre stater, særlig USA, er meget spent. 198088 førte I. krig
mot Irak, men måtte til slutt gå med på fred. → Golfkrigen. Khomeini døde 1989.
Ali Khamenei ble valgt til hans etterfølger, og Rafsanjani til president i 1989.
Sayeed Mohammed Khatami ble valgt til president i 1997, gjenvalgt 2001.
Parlamentsvalget i 2004 førte til en markant tilbakegang for de reformvennlige
kreftene.
Betaling: Reisesjekker, men de kan være
vanskelige å veksle (ikke ta American Express), kredittkort, men kun
internasjonale flyselskap og de største hotellene (ikke bruk American
Express).
Klima: For det meste et tørt klima. Subtropisk
langs kysten til Det kaspiske hav.
Vaksine: Man trenger vaksine mot: Hepatitt A,
poliomyelitt, difteri/tetanus, malaria. Selvsagt er noe av dette også avhengig av hvor i landet man
drar, for eksempel når det gjelder malaria. Ved lengre opphold: Tyfoidfeber.
Sjekk med lege og ta vaksinen i god tid før avreise.
Vann: Drikk vann fra flaske.
Språk: Persisk og persiske dialekter, tyrkisk
og tyrkiske dialekter, kurdisk, arabisk.
Religion: 89% shia-muslimer, 10%
sunni-muslimer, 1% kristne, jøder og bahi´er.
Visum: Ja, må
ha det, men iranske myndigheter har litt skiftende praksis
på hvem som får. Det er avhengig av øyeblikkets forhold til landet du
kommer fra. Man kan få transit visa for 14 dager, eller
(noe vanskeligere)
turistvisa for en måned.
Søk
på ambassaden i Oslo. Visum ordnes raskest gjennom reiseselskaper i Iran. Blir man invitert fra
noen i Iran, enten det er en person eller
reiseselskap, da går alt mye raskere (fordi du er gjest i landet).
Strøm: 220
Volt.
Ambassade: Royal
Norwegian Embassy, No 201 Dr.
Lavasani St. (Ex-Farmanieh),
Corner of Sonbol, Teheran. Tlf:
+98 21 229 1333, 280 2143, 280 6529. Faks: +98 21 229 2776. E-post: emb.tehran@mfa.no. Internett: http://ud25.mogul.no/
Ambassade i Norge:
Embassy of the Islamic
Republic of
Iran:
Drammensveien 88 E, 0244 Oslo. Tlf: 22 55 24 08. Faks: 22 55 49 19. Kontortid: 0900-1630
Konsulatavdeling åpen klokken 09-12 mandag, onsdag og fredag.
OBS! Folk generelt er veldig vennlige og landet er trygt å
reise i. Det finnes definitivt et unntak: trafikksystemet/kulturen. Nærmere
30.000 dør i bilulykker i Iran hvert år, noe som er det høyeste i hele verden.
Iran er et eventyrlig land med over flere tusener av historiske underverker, eksotiske stammekulturer, muligher for ekstrem sport,
fjellklatring, skiturer og unik gjestfrihet. Av alle verdens underverk er den
Iranske gjestfrihetens etter min mening den STØRSTE!