NORWEGIAN VERSION - The nomads` Choopy-dance in Iran - the world`s most brutal dance - Iranske nomaders Choopy-dans – verdens mest brutale!

Høyt opp i fjellene og langt av gårde lever det fortsatt nomadestammer i Iran. I et vilt og ugjestmildt terreng oppholder de seg langt utenfor det Iranske prestyrets kontroll, og kan nyte friheten. Det finnes over 1,5 nomader i Iran. Det antas at ca. 300.000 lever på gamle måten slik som forfedrene deres har gjort gjennom tusener av år.

Bilde. To menn fra Lor-stammen danser Choopy.

Det finnes i dag over 100 stammer i dette eventyrlige landet. Mange av disse stammene slik om Kurderne, Bakhtiyaris (Bactrians), Quasqai, Lor (Lurs), Guilaks, og Baluchs er etterkommere av opprinnelige innvandrere, som kom fra Sentral-Asia for å bosette seg i den Iranske villmarken.

I sommer (july 2004) dro jeg opp i Iran`s vakre fjellområder for å finne disse stammene. Hos en gruppe av Lor (Luri)-nomader i Yasuj-provinsen (Zagros-fjellene) opplevde jeg en noe uvanlig velkomsthilsen. Jeg ble møtt av menn som skjøt i luften med gevær og damer som sang (hylte) "killillillilliiiiiiiiiii!"

 

Photo. Velkomsten var den beste, og den ble godt markert med skyting av menn fra Lor-stammen. Gjestfriheten var unik hos dette tøffe stammefolket. Her ser vi en bevæpet mann fra Lor-stammen i tradisjonel drakt.

 

Den beryktede Choopy-dansen gjør mennene klar til kamp. Forberedelsene til dansen ble gjort i et stort telt med bare menn. Dette var mennenes hvileplass. Der ble jeg invitert inn for en kopp te med mer. Noen røkte vannpipe. Andre bare slappet av med litt småprat mens solen stekte som verst ute. Siden det var bryllup på gang ble stemningen etter hvert mer lystig. Etter hvert ble det mer alvor når det ble snakk om den beryktede Choopy-dansen.

Mens jeg besøkte Quasqai-stammen i Fars-provinsen (Kafe Namdoon-området), satte damene første i gang med dansing. I tradisjonelle fargerike kjoler med viftende sjal danset de elegant rundt i ring. Det var en stor nytelse å se på, og hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd at de var engler fra himmelen.

Bilde. Damer fra Quasqai-stammen ("Qashqaee Turkish tribe") danset vakker rundt i ring, men snart var det mennenes tur .

Deretter satte mennene i gang med sin dans, og den var ingen spøk. Først sang de litt, og så var de klare for sin "krigsdans" CHOOPY.

Hos Lor-stammen fikk jeg en liten omvisningsrunde i leiren før jeg ble utfordret til denne dansen. Mennene i stammene elsker å utfordre venner til en vennskaplig dans akkompagnert av deres egen musikk. Egentlig er Choopy mer en "kamplek".

Jeg fikk se at dansen startet med to menn i ringen. De begynte å danse i takt med stammens tradisjonelle musikk.  

Den ene mannen med en stor stokk og den andre med en stav. Utstyret de brukte symboliserte deres tradisjonelle våpen. Stokken forestilte skjold eller spyd, og staven ble assosiert med et sverd. Bilde. To menn fra Lor-stammen i full gang med Choopy-dansen.

Mennene i nomadestammene danser denne dansen av to grunner:

1. Ha det moro.

2. Holde seg i god form.

Vanligvis er det medlemmer fra familien eller klanen som deltar i disse ville dansene. Da går det stort sett pent og pyntelig for seg uten alvorlige skader. Men i andre sammenhenger blir det fort mer alvor ut av det. Å vinne er forbundet med stor prestisje. Mennene fra Quasqai-stammen hevdet at de var de beste. Det hadde bevist det ved å vinne en stor konkurranse der også menn fra andre stammer deltok.

Hensikten med Choopy-dansen er å treffe motstanderen med staven under kneet, men det hender at stokken brukes også, noe som ikke er helt etter reglementet. Av og til bommer man, og hvis slaget er voldsomt kan det gå hardt utover kneet eller andre kroppsdeler. De som deltar i denne dansen må være forberedt på å få både røde og blå merker på leggene. Treffer man godt høres det et stort smell. Noen ganger blir bein i leggene brukket, og i verste tilfelle kan kneet bli knust.

Bilde. Det smalt godt noen ganger hos Lor-stammen når slagen traff.

Av og til glemmer eller overser deltakerne reglene. Det setter sinnene til mennene i kok, og da kan det gå virkelig hardt for seg. Enkelte ganger går det så langt at tilskuerne blander seg inn i kampens hete. Da kan det utvikle seg til en skikkelig slåsskamp, og det hele kan komme ut av kontroll. En grunnleggende regel er at man ikke skal slå motsander uten at han er klar.

Bilde. Menn fra Lor-stammen følger ivrig med på kampene.

Mennene rundt ropte og skrek for å oppmuntre sin favoritt til å gjøre et tappert angrep. Stemningen var til å ta og føle på. Er det noe mennene engasjerer seg i så er det nettopp denne dansen. Dans og kamp går hånd i hånd. Den viser hvor tapre mennene i stammen er, og hvilken evne de har til å forsvare stammen mot fiender. Man skal ikke se helt bort fra at mennene liker å vise seg frem ovenfor damene også.

Bilde. Mannen i de hvite klærne bruker Lor-stammen tradisjonelle drakt. Den egner seg godt for beskyttelse mot solen og kamuflasje med hensyn til fiender som de slåss mot i fjellene.

Min kamp i Choopy-dansen

Jeg hadde den store gleden av å delta in Choopy-dansen hos både Lor (Lurs) og Quasqai-stammen. Akkurat som mennene i stammen var jeg ivrig i kampene. Hos Quasqai-stammen gikk jeg dypt konsentrert inn i ringen med stort heltemot (prøvde så godt jeg kunne). Jeg kjente adrelinet stige og blodet bruse i årene. Da jeg slåss mot en mann fra Quasqai-stammen angrep jeg med et vilt blikk. Basert på tidligere erfaring fra denne dansen hos Lor-stammen, hadde jeg litt mer selvtillitt.

Mannen stod der rolig med et stort smil rundt munnen. Det virket som han bare ventet på meg. Jeg brølte vilt for å skremme han uten at det hjalp. Så gjorde jeg et desperat forsøk på å fremprovosere en bevegelse for å bringe han ut av balanse, men heller ikke det nyttet. Min motstander virket erfaren, så han kjent nok knepene. Atmosfæren var unik. I bakgrunnen hørte jeg brølene fra folkemengden rundt meg, og det virket som at de støttet meg (ifølge guiden min Ali). Mennene stod på ene siden og damene på andre siden. Noen damer bare tittet nysgjerrig frem bak mennene.

Etter en stund vi byttet våpen og fortsatte med den samme høye intensiteten i kampen. For en stund glemte jeg musikken og kom helt ut av takten. Det eneste jeg tenkte på var å få inn et treff. Samtidig var jeg engstelig for å skade ham. Min motstander hadde heller ikke til hensikt å gi meg noen kraftige slag. Heldigvis endte alt bra uten skader, uten vinnere og uten tapere, eller er det mer riktig å si at vi begge vant? En ting er sikkert: vi hadde det utrolig moro begge to!

Bilde. Stein Morten (artikkelforfatteren) hos Lor-stammen. Jeg fikk den store ære av å bli kledd opp i Lor-stammens` tradisjonelle drakt. Over alt i det vakre fjellandskapet møtte jeg vennlige mennesker. Gjestfriheten var stor, og mitt møte med dem ble en uforglemmelig opplevelse.

Tradisjonelle musikk og dans skaper stor glede blant nomadefolket i Iran, spesielt CHOOPY- dansen - selv om denne dansen kanskje er den mest brutale i verden. Noen ganger går det utover venner, men det er jo det venner er for. Dansen er en del av nomadefolkets sjel, og det gir dem styrke og håp for en bedre fremtid. Jeg deler min drømmer med dem!

Stein Morten Lund, 11. August 2004

Tilleggsinformasjon

Jeg vil takke spesielt min fremragende guide i Iran, Ali Hussein Manoochehri (fra Pars Tourist Agency (P.T.A), Shiraz, Iran - (www.key2persia.com), som bidro med nyttig informasjon og oversettelser. Han filmet meg også når jeg deltok i Choopy-dansene.

Se filmsnutt fra hvordan jeg kjempet i den brutale Choopy-dansen (klikk på denne linken):
Choopy-dance.

**************************************************************************** 

Pars Tourist Agency (P.T.A.), Iran.

Firmaet er lokalisert i Shiraz. Det arrangerer turer både for enkeltpersoner og grupper som bl.a. til historiske underverk, nomadestammer, opplevelse av kultur, fjellturer i vakker natur, utfordrende klatring i høye fjell, og annet spennende. Guidene i firmaets snakker flere språk, og har flere års erfaring fra ulike turer basert på reisendes ønsker. 

Firmaets spesialitet er ekspedisjoner inn i fjellområdene for å besøke nomadestammer. Noen av disse er Bakhtiari, Lor og Qashqai. De lever i et vakkert, men ubarmhjertig landskap. Det gis mulighet til å oppleve stammenes daglige liv og unike kultur på en naturlig måte. Noen ganger kan man bli invitert til bryllup, fødsler, kampleker, dansing, festivaler og lignende. Ta tiden til hjelp og se hva som hender. Da vil det bli en uforglemmelig opplevelse!

Kontaktinformasjon: 

Telefon: 0098-711-2223163 og 0098-711-2240645. Mobiltelefon døgnet rundt: 0098-9171118514.

Telefax: 0098-711-2229693

Post: Pars Tourist Agency (P.T.A), Zand Street 71358, Next to Iran Cinema, Shiraz, Iran.

Webside: www.key2persia.com

E-post: info@key2persia.com

Ta gjerne kontakt med P.T.A`s norske representant Travel Explorations for nærmere info:

stein@travelexplorations.com

**************************************************************************** 

Fakta om Iran:

Offentlig navn: Den islamske republikken Iran 

Iran, Jomhuri-ye Eslâmi-ye Irân

Styreform: Republikk

Flateinnhold: 1 648 196 km2

Hovedstad: Teheran

Folketall: Ca. 68,3 mill. innb. (2003)

Folketetthet: 41,4 pr. km2

Middellevealder: 69,4 år

Spedbarnsdødelighet: 44,2 pr. 1000
Mynt: Iransk rial
BNP pr. innb.: $ 6800 (2002)

Eksportartikler: Olje, tepper, frukt, nøtter, jern, stål, kjemikalier

Bilkjennetegn: IR

Nasjonaldag: 1. april

Geografi (beliggenhet): Iran (inntil 1935 Persia) grenser til Irak, Tyrkia, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan. Landet er en høyslette med ørkener og stepper, omgitt av randfjell. Tørt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Jordbruk med kunstig vanning er viktigste næringsvei. Det dyrkes hvete, ris, bygg, sukkerroer og sukkerrør. Husdyrholdet er viktig (sauer, geiter, storfe). Allsidig forbruksvareindustri.

Kunst: Iran har en meget gammel kunsthåndverkstradisjon, og er berømt for sine tepper.

Økonomi: Oljekildene er landets økonomiske ryggrad, og oljen utgjør mesteparten (over 90%) av eksportverdien. Landet rammes ofte av jordskjelv, et kraftig skjelv i det nordøstlige Iran våren 1997 førte til omfattende ødeleggelser, og mange menneskeliv gikk tapt.

Historie: I 1971 feiret det persiske riket sitt 2500-årsjubileum. Den mod. nasjonalstaten ble grl. av Riza Khan i 1925. Under 2. verdenskrig ble I. okkupert av briter og russere, og sjahen abdiserte til fordel for sin sønn Muhammed Riza Pahlavi i 1941. Sjahen søkte med diktatorisk makt å gjennomføre vidtgående reformer, men skaffet seg mange fiender. I 1978 måtte han etter uroligheter forlate landet. Den ortodokse sjia-muslimske ayatollah Khomeini fikk i 1979 praktisk talt uinnskrenket makt og opprettet en stat som skal styres etter islamske lover.

Regjering (styre): Makten utøves meget brutalt, og forholdet til andre stater, særlig USA, er meget spent. 1980—88 førte I. krig mot Irak, men måtte til slutt gå med på fred. → Golfkrigen. Khomeini døde 1989. Ali Khamenei ble valgt til hans etterfølger, og Rafsanjani til president i 1989. Sayeed Mohammed Khatami ble valgt til president i 1997, gjenvalgt 2001. Parlamentsvalget i 2004 førte til en markant tilbakegang for de reformvennlige kreftene.

Betaling: Reisesjekker, men de kan være vanskelige å veksle (ikke ta American Express), kredittkort, men kun internasjonale flyselskap og de største hotellene (ikke bruk American Express). 

Klima: For det meste et tørt klima. Subtropisk langs kysten til Det kaspiske hav. 

Vaksine: Man trenger vaksine mot: Hepatitt A, poliomyelitt, difteri/tetanus, malaria. Selvsagt er noe av dette også avhengig av hvor i landet man drar, for eksempel når det gjelder malaria. Ved lengre opphold: Tyfoidfeber. Sjekk med lege og ta vaksinen i god tid før avreise. 

Vann: Drikk vann fra flaske. 

Språk: Persisk og persiske dialekter, tyrkisk og tyrkiske dialekter, kurdisk, arabisk. 

Religion: 89% shia-muslimer, 10% sunni-muslimer, 1% kristne, jøder og bahi´er. 

Visum: Ja, må ha det, men iranske myndigheter har litt skiftende praksis på hvem som får. Det er avhengig av øyeblikkets forhold til landet du kommer fra. Man kan få transit visa for 14 dager, eller (noe vanskeligere) turistvisa for en måned.

Søk på ambassaden i Oslo. Visum ordnes raskest gjennom reiseselskaper i Iran. Blir man invitert fra noen i Iran, enten det er en person eller reiseselskap, da går alt mye raskere (fordi du er gjest i landet).

Strøm: 220 Volt. 

Ambassade: Royal Norwegian Embassy, No 201 Dr. Lavasani St. (Ex-Farmanieh), Corner of Sonbol, Teheran. Tlf: +98 21 229 1333, 280 2143, 280 6529. Faks: +98 21 229 2776. E-post: emb.tehran@mfa.no. Internett: http://ud25.mogul.no/