»Exploration News
»Exotic Tribes
»Amazing Places
»Mysteries
»WildLife & Safari
»Extreme Sports
»Society & Lifestyle
»Expeditions
»Explorers

»Norway
»Finland
»Peru
»Liverpool
»Moss
»Party Life
»Beach Life
»Advice & Trends
»Travel Quotes
»Travel Books
»Books & Films
»Music & Dance
»Useful links
»Video Clips

»Consultant Services
»Partner Programme
»Consultant Partners
»Travel Links Partners
»Presentations & Multimedia
»Quiz
»Submission articles
»Jobs & Training
»Win Prize
»Press Room
»Investors

»Contact us

»Norske artikler
»Ordtak reiser
»Norske reiseguider

»Site map


Search:
»

The Global Travel Guide For Genuine Adventurers!

»Explorers Club
»Search
»Photo Gallery
»Advertising
Norske artikler
Reiseskildringer og nyheter på norsk fra verden rundt. Uvanlige ekspedisjoner og forunderlige oppdagelser gjør verden til et spennende sted å leve.

Bushmen og nordmenn i Tanzania - Et møte mellom to kulturer!

2006-04-19
Det er langt mellom Norge og Lake Eyasi i Tanzania. Ikke så langt i hverken kilometer eller timer, men i kulturforskjeller. Ved Lake Eyasi lever noen grupper av nomadene bushmen - buskmenn - helt i takt med naturen, jakter med pil og bue og griller kjøtt på bakken. Nå får de besøk av nordmenn. To helt forskjellige kulturer møtes en solrik dag under ekvator. Kulturforskjeller på mange hundre tusen år? Javel, men velkommen er vi.
Tekst og foto: Per Henriksen, Reiseliv.no, www.reiseliv.no.

Mellom to verdener: Shaqwa er en språkmektig hadzabe, og er tolk når det kommer fremmede.

To små grupper mennesker sitter ved elvebredden, under hvert sitt tre. Til sammen 16 menneesker. Den ene gruppen er kvinner og barn. Den andre er kun menn. De kikker forsiktig på oss som kommer gående ut av krattet. Vi må kanskje virke truende på dem, så mye større som vi er. En ung mann, med kraftige muskler reiser seg, med buen og noen piler i venstre hånd, og rekker ut den høyre. - Jambo, sier han. Karibu. Han heter Shaqwa.

Han er et bindeledd mellom sin egen stamme og omverden. Han hilser oss velkommen på swahili, språket som dekker store deler av Afrika. Bushmennene har sitt eget språk, flere språk som ikke ligner hverandre. Nå er vi tilreisende fra en hel annen verden, og vi trenger språkmektige hjelpemenn. Det går fra engelsk til swahili, fra swahili til denne gruppen bushmenn. Utdannelse er en sjeldenhet langt her inne i det tanzanianske landskapet hvor det bor fem familier bushmenn spredd over et stort omrpde. De skaffer seg mat ved hjelp av pil og bue. Gjerne piler med dødelig gift for å nedlegge store dyr.

To kulturer møtes
Vi som er inntrengere - gjester i deres rike - er kanskje vel så usikre som de barna som kryper opp i fanget til mødrene. Vi er usikre fordi vi ikke ønsker å være uhøflige, gjøre noe støtende mot disse menneskene som har en helt annen kultur, helt annen verden med for oss ukjente skikker.


Bilde. Rolledeling: Kvinner og de minste i én gruppe, menn og store gutter i en annen.

Det veksles noen ord mellom vår guide som har vært med på kjøreturen hit inn de siste to timene, og den unge mannen som tydeligvis har en status, fordi han er den eneste i gruppen som kan swahili, et språk som dekker store deler av Øst-Afrika.

Vi blir invitert nærmere, helt bort til gruppen av menn. De reiser seg ikke, og vi må bøye oss for håndhilse på hver og én. Det er guiden vår om instruerer oss i hvordan vi skal forholde oss.

Når vi er ferdige med å hilse på mennene, skal vi hilse på kvinner og barn. Det går like rolig og stille for seg. De minste skotter på oss, og rekker også ut de små hendene. Så lenge mammaene har gjort det, så tør de også.


Lever med naturen
Møtet med bushmennene er en meget interessant del av en lang tur rundt på fastlandet i Tanzania, hvor vi har vært på safari og kommet helt inn på dyr, natur og mennesker. I dag er har vi kjørt langt, på smale krokete veier innover i et landskap med mest lavvokste trær - kort og godt ekte bush.

Og her sitter vi - plutselig blant en gruppe afrikanere som har sine røtter langt bakover i tid, som fortsatt lever et enkelt liv. Maten de trenger drepes med piler, og den stekes på bakken mellom forkullede pinner.


Bilde. Enkelt og greit kjøkken: Antilopekjøtt grilles på et lite bål av forkullede pinner.

Mennene sitter rundt bålet som småbrenner, selv på høylys dag. Små strimler med kjøtt ligger og freser mot de varme trepinnene. Jeg blir tilbudt et stykke, og takker ja. Det smaker godt, et lite mørt stykke hjortekjøtt, gjennomstekt og en antydning til røkt smak. Det smelter i munnen, og bedre filét får du ikke på de mest eksklusive restauranter.

Den ene av mennene viser meg pilene som de fleste hele tiden bærer rundt i venstre hånd. Den ene er en trepil, fint spikket ytterst, og kan trenge gjennom det meste. En annen pil har en liten jernspiss, og jeg blir forklart at på den er det gift. I løpet av sekunder er dyret som treffes av denne dødt.

Her oppstod mennesket
Dette området vi befinner oss i nå, ligger tett opp til The Greaat Rift Valley, den store forkastningskløften som skjærer seg nord-syd gjennom Øst-Afrika. Det er her vitenskapen mener at mennesket oppsto og dannet det vi kaller steinaldersamfunn. Og fortsatt er det grupper som lever slik den dag i dag, helt på naturens betingelser. Vi er utenfor det store turisttråkket, men havnet her inne gjennom den norske turoperatøren Kultur-Reiser som har gode lokale kontakter i dette området.

Og når vi har reist helt fra Norge og sitter blant bushmenn, da klør det i fingrene etter å ta bilder. For å gjemme minene. For å vise frem hjemme. I Tanzania er det uhøflig å fotografere personer uten å spørre først. Vi spør forsiktig guiden om han kan antyde vår lyst til å forevige dette møtet med flere tusen års afrikansk kultur.

Det nikkes og småsmiles. Om det er av overbærenhet eller litt stolthet, vet jeg ikke. Men de er samarbeidsvillig fotomodeller. Og ungene synes det er morsomt å kikke gjennom kameraene, se omgivelsene gjennom et objektiv. En måte de kanskje ikke har sett verden på før.


Bilde. Hadzabe er nomader og jegeerforlk, og kan nedlegge så store dyr som sjiraffer.

Plutselig kommer det springende tre yngre menn over elven, med buer og piler i hendene. Raske, spenstige kropper svinger seg inn i leieren. De hilser, og vi blir forklart at de har vært ute på jakt i nærheten, men kommer tomhendte tilbake denne gangen.

Nye tanker glir inn
Men bushen er full av dyr, store og små, og et jegerfolk finner alltid et bytte. Og de er vant til å gå på tom mage et par, tre dager. De slår ut med armene og sier noe - kanskje "Bedre lykke neste gang".

En slik nærkontakt med et naturfolk er en stor opplevelse, setter livet i et nytt perspektiv. Og guiden øser av sin kunnskap om hvordan bushmenn lever, om deres hverdag og tradisjoner, kultur og historie.

Da det er tid for å trekke oss tilbake tar vi med oss et mye bredere perspektiv av hva mennesket egentlig er, hvor vi kommer fra, og hva vi må ta vare på både i oss selv og vår fremtid.

Vi har vært turister i en verden som de færreste når inn i. Vi har fått en stor porsjon kultur som er så totalt fremmed og annerledes fra vårt urbane liv, uansett om vi bor i by eller på landet.

 
Fakta om Bushmenn i Tanzania:
Hadzabe er en minoritetsgruppe av bushmenn som lever ved Lake Eyasi, ikke langt fra Serengeti og Ngorongoro-krateret i Tanzania. I dag antas det at tallet er langt under 1000 personer. De er nomader, bygger enkle sivhytter for korte opphold, eller de bruker grotter som bolig. De lever av røtter, frukt, honning og kjøtt. De jakter på babooner (aper), antiloper, gaseller og så store dyr som sjiraffer. Jaktvåpen er kun pil og bue, og ofte med giftige piler, en gift som gir en rask død for byttedyret.

Hadzabe er en musikalsk folkegruppe, og tilbringer mye av dagene med sang og dans. Det er ikke lett å komme inn på bushmenn, fordi de har en viss skyhet for fremmede. Når de først møter andre mennesker, er de gjestfrie og åpne. Alt det de foretar seg er i fellesskap, og eiendomsrett og "mitt og ditt" eksisterer ikke.

Etter at Tanzania ble selvstendig i 1962 forsøkte myndighetene å få denne minoritetsgruppen til å tilpasse seg et mer "sivilisert" samfunn med fast bolig og nytt levesett. Forsøket mislyktes, og etter hvert flyttet hadzabeene tilbake til bushen. En periode ble flere arrestert for ulovlig jakt og at de tok i bruk landområder myndighetene hadde lagt beslag på.

I dag er de akseptert som en minoritetsgruppe med rett til å leve i nasjonalparkene. Men andre områder som tradisjonelt har vært deres jaktmarker blir tatt i bruk som jordbruksarealer og deres livsvilkår er stadig blitt vanskeligere.

Per Henriksen, 19. april 2006

Tilleggsinformasjon
Forfatteren Per Henriksen er en norsk eventyrer, som er stadig på farten ute i den store verden. Han er for øvrig redaktør av den ledende norske reiseguiden Reiseliv.no: www.Reiseliv.no.

Share |


Meeting the Mudmen
in Papua New Guinea

See the video HERE


Global travel guide and agent - news, articles and photos from untouched and exciting destinations around the world!
© 2000-2024 Travel Explorations - All rights reserved.
Powered by CustomPublish