Bilde. Et av de mest sjeldne dyr i Afrika er svart nesehorn. Sjansen for å se dette enorme dyret ute i naturen er nettopp her i Ngorongoro. Copyright: Reiseliv.no - www.reiseliv.no - Per Henriksen.
Men neste morgen kan utsikten igjen nytes - sammen med nytraktet kaffe frokostbuffet.
Jegeren: Bak flokkene av gressetere følger rovdyrene, løver, geparder og leoparder.
I Ngorongoro-krateret lever det elefanter, sjiraffer, løver, geparder, leoparder, sjakaler, hyener, rever, villsvin, gnuer, hjorter, sebraer, vannbøfler, nesehorn, flodhester, aper, fugler…
Den siste lavaen rant ut her for mye over 10 000 år siden. Fra da av overtok gress og busker, dyr og mennesker.
Du har følelsen av å være nærmest alene - kun din safaribil. Sjelden krysses veien på den store sletten. Derimot er det dyr overalt. Dette r virkelig safari! Det må ha sprutet ild, mye ild og brennende stein den gangen vulkanen var aktiv. Det er den ikke lenger.
Derimot er bunnen av krateret en stor grønn slette omgitt av skog oppetter kraterkantene. Og et par blå vannflater. Den siste lavaen rant ut her for mye over 10 000 år siden. Fra da av overtok gress og busker, dyr og mennesker.
I dag vandrer masaiene inne i denne gamle vulkanen sammen med 25 000 ville dyr. Masaiene kom hit for rundt 200 år siden. Dyrene har levd her i hundretusener av år. Slik som elefanter, sjiraffer, løver, geparder, leoparder, sjakaler, hyener, rever, villsvin, gnuer, hjorter, sebraer, vannbøfler, nesehorn, flodhester, aper, fugler…
Alt sammen en tøff, vakker, farlig, fredlig, opplevelsesrik villmark. Selv safaribilene som ruller sakte rundt virker som de er en naturlig del av dette merkelige landskapet.
Ngorongoro-krateret er omgitt av flere rester av gamle vulkaner, i alt ni vulkaner har frest mot himmelen gjennom tusenvis av år.
Én er fortsatt aktiv, nemlig Oldonyo Lengai som betyr Guds fjell.
Den ligger på behørig avstand fra Ngorongoro, men er et mål for turister som håper å se et utbrudd.
Da vulkanene levde sitt ildsprutende liv sendte de også voldsomme mengder aske utover et stort område.
Dette er blitt til godt jordsmonn for den rike floraen av gress, planter, busker og trær. Og igjen, et mangfoldig dyreliv.
Disse kratrene - og det enorme Ngrongoro-kratret - ligger i en større nasjonalpark med navnet nettopp Ngorongoro, mellom Kilimanjaro i øst, Afrikas høyeste fjell og den store Serengeti-sletten i vest, som er på størrelse med Buskerud fylke.
Ngorongoro er en del av hele Serengeti økosystem. På disse slettene lever den største konsentrasjonen av store pattedyr i hele Afrika, beregnet til rundt 3 000 000.
Disse vandrer rundt og utgjør en enorm migrasjon, store flokker av ville dyr forflytter seg gjennom landskapet på jakt etter friskt, saftig gress og vann. 4 000 tonn gress spiser disse dyrene - hver dag. De mest synlige er gnuer og sebraer.
Bak flokkene følger rovdyrene, noen jakter og nedlegger byttet. Andre klarer seg med restene.
Et av de mest sjeldne dyr er svart nesehorn. Sjansen for å se dette enorme dyret ute i naturen er nettopp her i Ngorongoro.
Rundt 20 slike nesehorn beiter uforstyrret rundt i krateret, uvitende om at det er satt inn store ressurser for å hindre at arten blir utryddet på grunn av ulovlig jakt av krypskytere.
Like nord for Nogrongoro-krateret går en stor revne i øst-vest - Olduvai-kløften. Alle vitenskapelige funn og de fleste seriøse teorier går ut på at det var nettopp her mennesket oppstod som art. Det er funnet ulike objekter, blant annet redskaper som er over to millioner år gamle, til ”nyere” omkring 15.000 år. Deretter vandret forfedrene våre østover, så igjen vestover og spredde seg over hele verden.
Turister som legger safarien innom Ngorongoro-kraterets indre bør starte med et lite opphold i et beskjedent museum ved inngangen til nasjonalparken. Her gis det et enkelt, men interessant innblikk i hele dette områdets historie, geologi, fauna, dyreliv og menneskenes aktiviteter fra ”tidenes morgen”.
Så går veien oppover kraterkanten - på yttersiden. Plutselig står du der, med utsikt over hele dette store hullet i jordens overflate, og langt der nede dekket av en grønn slette, Magadisjøen og Gorigor-sumpene. Det er da du blir stum.
Tanken på hvordan dette hullet engang freste og sendte ut rødglødende, flytende stein og pøste aske utover omkringliggende sletter som sakte utviklet seg til verdens mest dyrerike område. Og som satte i gang en prosess med å utvikle mennesket.
Hver dag er det safaribiler som kjører rundt nede i kraterbunnen. Mange biler med turister som får sitt livs opplevelser, uforglemmelige øyeblikk. Men du har allikevel følelsen av å være nærmest alene - kun din safaribil. Sjelden krysses veien på den store sletten. Det er først når det går mot kveld og safaribilene begynner turen oppover kraterkanten for å nå frem til lodgene som ligger på toppen, at du aner hvor mange det egentlig har vært der nede i løpet av dagen.
På smale, nesten ufremkommelige veier klatrer safaribilene oppover fjellskråningen, flere og flere og til slutt går det kolonner med biler fulle av turister som synes dagen kunne vært noe lenger nede i kraterbunnen.
Men alt har en ende, også en safaridag i Ngorongoro-krateret. Nå venter kveldsutsikten og solnedgangen ute på terrassen på en av de fem lodgene som er bygget høyt der oppe, Ngorongoro Serena Lodge, Ngorongoro Crater Lodge, Ngorongoro Wildlife Lodge, Rhino Lodge og Ngorongoro Sopa Lodge.
Men neste morgen kan utsikten igjen nytes - sammen med nytraktet kaffe og frokostbuffet. Og nye forventninger om safaridagen som er i ferd med å våkne.
Se bilde av Ngorongoro tatt fra romfergen Endeavour 11. februar 2000 - klikk her.
Les mer om Tanzaania og safarier på www.goafrica.no
Per Henriksen, 16. mai 2007, www.reiseliv.no.
E-mail this
Print this
