De store
oppdagelsenes tid er ikke forbi!
De
fleste mener nok verden har blitt mindre. "Noen ganger skulle jeg ønske jeg ble
født i 1890. Du kan ikke engang gå deg vill nå til dags", uttalte den kjente
britiske vitenskapsmannen Sir David Attenborough til VG i et intervju den 31.
oktober 1998. Ukjente steder, underverk, mennesker og dyr finnes knapt nok
lengre. De "hvite" flekkene har nesten blitt borte fra kartet i vår moderne tid.
Men vår allsidige planet er faktisk større enn mange tror. På grunn av stadig
bedre transportmidler og utstyr, har vi større muligheter til å ta oss frem til
de mest utroligste steder, og det gir oss samtidig mulighet til nye eventyrlige
oppdagelser. Slik sett har jo verden blitt mye større. Og mange av disse
oppdagelsene blir fremtidens store turistattraksjoner!
Noen
nylige oppdagelser
Oppdagelsene hittil i historien er
antakeligvis bare toppen av isfjellet av det som vil komme. Funnene kommer
fortsatt på løpende bånd. Noen av dem kan betraktes som virkelig store, og her
er bare noen av den siste tids oppdagelser:
·
Levninger etter
gigantisk flyveøgle (som levde for 110 millioner år siden), Niger (Afrika),
desember 2003/januar 2004
·
Verdens eldste
skulpturer, nær Ulm ved Donau, Tyskland, desember 2003
·
Verdens største
slange (pyton målt til 14,84 meter lang), Java, Indonesia, desember 2003
·
8000 år gammel
dødsmaske funnet i Nazareth (Kibbutz Kfar Har-Horesh), Israel, desember
2003
·
Hemmelig språk
brukt av Maya-indianerene i Sentral Amerika, desember 2003
·
Ukontaktet
eldgammel stamme (Jarawa) på Andaman-øya i India dukket opp fra jungelen,
desember 2003
·
Inka-ruiner ved
Llactapata nær Machu Picchu (nær Cusco) i Peru, november
2003
·
Ukjent hvalart,
funnet mellom Stillehavet og det Indiske havet, november
2003
·
Ukjent art av
elefant, Borneo, september 2003
·
Skipsvraket fra The
S.S. Republic, med kjempestor gullskatt, lokalisert på Atlanterhavets bunn ved
Savannah, kysten av Georgia, august 2003
·
Fossil av "Nessie"
i Skottland, juli 2003
·
Stammen Flecheiros
- "Pilstammen", Amazonas, Brasil, juni - juli 2003
·
Mumien av den
Egyptiske soldronningen Nefertiti, juni, 2003
·
Enormt korallrev i
Australia, juni 2003
·
Fossil av "Nessie"
i Australia, november 2002
·
Stor Vikinggård ved
Saudarkrokur, nord på Island (som kan være hjemmet til den første Europeer som
ble født i Vinland), september 2002
·
Etterlevninger av
en ukjent mennesketype som levde for 6 -7 millioner år siden i Tsjad (Afrika),
juli 2002
·
Etterlevning av
menneske som levde for 2 millioner år siden funnet i Georgia (den første
utvandreren fra Afrika), juli 2002
·
Pyramide, som
lokalbefolkningen som tror er bygd av romvesener, skal undersøkes av
vitenskapsmenn (ligger i Qaidam-dalen i Qinghai-provinsen i det vestlige Kina),
juli 2002.
·
Inka-ruiner kalt Cota Cota, Peru, juni
2002
·
Den 110ende
pyramiden i Egypt (bygget for 4500 år siden), mai 2002
·
Det amerikanske
kontinentets første by (4600 år gammel), lokalisert i Caral (nær Lima) i Peru,
april 2001
·
Stor eldgammel
Indisk by funnet under vann, april 2002
·
Eldste
Maya-malerier (helleristninger), San Bartolo, Petens-provinsen, nord-øst i
Guatemala, mars 2001
·
Etterlevninger av
ukjent dinosaur funnet i Pategonia, Argentina, februar
2001
·
4300 år gammel
grav, Syria, oktober 2000
·
Tempel som kan være
fra dronningen Sabahs rike, nær hovedstaden Sanaa, Yemen, september
2000
·
Vakre gjenstander
fra Vikingene, nær hovedstaden Minsk, Hviterussland, september 2000.
·
Nilens forsvunnede
byer ved havneområdet Aboukir, Egypt, september 2000.
·
Glemte byer, som
Cahuachi og andre, knyttet til Nasca-mysteriet i Peru, januar
2000.
·
Mumier i Tupac
Amaru, en brakkeby i utkanten av Lima, Peru, 1999
Hvert av disse funnene er unikt. Men hvilken
verdi har disse funnene for oss? Hva blir den neste store oppdagelsen, og
hvilken betydning vil den få, bl.a. som eventuelle fremtidige
turistattraksjoner?
Betydning av
oppdagelser
Hva disse funnene betyr for oss i dag er
vanskelig å si noe om helt konkret, men de vil utvilsomt sette historien vår i
et helt nytt lys, kanskje også fremtiden. Noe av de viktigste man får belyst
gjennom oppdagelsene er:
·
Verdens mangfold er
større enn man tror.
·
Klimaet, naturen,
menneske- og dyrelivet var totalt annerledes i fortiden.
·
Mye lærdom fra våre
forfedre har gått tapt gjennom historien. Våre forfedre for flere tusen år siden
var ikke bare uvitende villmenn. På noen områder lå de faktisk lengre fremme enn
oss i dag. Det gjelder også kulturer som ikke hadde noe skriftspråk.
·
Skapelsesprosessen
og den menneskelige evolusjonen.
·
Levemåten, kulturer
og folkevandring opp gjennom historien.
·
Nye fremskritt; vi
kan lære av historien og av nye funn, som vi kan med fordel bruke til å forbedre
vår egen situasjon.
Slik sett er mange av oppdagelsene
betydningsfulle for turismen. Verden er akkurat så liten eller stor som vi gjør
den!
Noen tror at menneskets historie er en
utvikling fra uvitende barbarer til siviliserte og kunnskapsrike mennesker. Men
så enkelt er det ikke. Mange av oppfinnelsene de siste to hundre årene innen
vitenskapen, har vært kjent for tusener av år siden. Det beviser funn som blant
annet forstørrelsesglass, beltespenne av rent aluminium, galvaniserte ting,
byggverktøy og prydegjenstander av bronse med en hardhetsgrad som vi ikke kan
lage maken til i dag, spor av elektriske celler og legender om sterke lyskilder
kan tyde på at en eller annen form for atomkraft ble brukt. Det finnes også en
rekke byggverk, som for eksempel den store pyramiden i Giza (Egypt), som
mennesker i dag ikke ville vært i stand til å bygge - selv med de mest moderne
verktøy og utstyr. Et annet eksempel på det er en jernsøyle i Qutb Minar i Dehli
i India, som ikke viser tegn til rust til tross for at den er minst 1600 år
gammel. Kompass, sprengstoff og napalm ble også tatt i bruk lenge før vår tid.
Men hvor stor del av overleveringer fra oldtiden har egentlig nådd oss?
For øvrig er det ganske utrolig at Mayaene i
sin tid kunne regne ut kalendersårets lengde med en nøyaktighet angitt med flere
desimaler. De skrev også bøker på papir av bark. Inkaenes sin organisasjon,
bygningskultur og tekniske fremskritt overgår det meste. I tillegg til enorme
steinkomplekser bygde de i sin tid et storstilt veinett, men det at de ikke tok
i bruk hjulet betyr ikke at de aldri kom lengre enn til steinalderstadiet. Vi
vet enda ikke hvordan de greide å hogge løs og frakte gigantiske steinblokker på
over 100 tonn over flere kilometer, løfte de opp fjellsiden til byggeplassen, og
deretter forme dem slik de passet perfekt sammen. Utrolig nok er
vannforsyningssystemer med akvedukter, ventiler og pumper, som Romerne bygde,
fremdeles i bruk.
Ny viten gjennom oppdagelser og forskning vil
utfordre eksisterende vitenskaplige teorier og religiøse dogmer (jfr. bl.a.
teksten i Bibelen, Det gamle Testementes 1. Mosebok om at Gud skapte jorden og
alt liv av ingenting i løpet av få dager, og at mennesker og dyr ble skapt slik
de ser ut i dag). Det kan føre til fundamentale endringer i oppfatningen om
historien, menneskets evolusjon, meningen med livet og levemåten. Vil fremtidens
oppdagelser en gang føre til fullstendige (tilfredsstillende) svar på
eksistensielle spørsmål, eller blir livet fortsatt en
gåte?
Uløste gåter
Vi øker stadig vår viten og erfaringer for
hver dag. Av og til kan det virke som om det for hver gåte som blir løst, dukker
det opp en ny. Store oppdagere og eventyrere kommer og går. Noen kjente er Marco
Polo, Christoffer Columbus, Ferdinand Magellan, Dr. Livingstone, Henry Morton
Stanley, Kaptein James Cook, og vår egne Leiv Eriksson, Roald Amundsen, Fridtjof
Nansen og Thor Heyerdahl. Alle disse har på forskjellig vis satt sitt preg på
verdenshistorien. Jeg vil påstå at det fortsatt er mulighet for store
oppdagelser i vår forunderlige verden, men det vil ta lengre tid mellom hver
gang. Mye av det som oppdages vil også føre til at vi vil endre vår oppfatning
av verden og dens historie.
Dessuten er det allerede gjort mange
oppdagelser i både tidligere og i nyere tid, som det er knyttet store uløste
gåter til. Eksempler på det er steinanlegget "Great Zimbabwe" i Zimbabwe,
krukkeslettene i Laos, hullene og kanalene på Oak Island (Canada), templene i
Baalbeck (Libanon), de megalittiske hjulsporene på Malta (kalt for "Kjerrespor"
av lokalbefolkningen), steinkomplekset Nan Madol i Mikronesia, enorme
steinkomplekser fra Inkatiden, Nasca-linjene i Peru, det sirkelformete
steinmonumentet Stonehenge i England, steinsetningene i Bretagne (Frankrike),
pyramider i Egypt og Sør-Amerika. Til og med Kina har sine pyramider, som
myndighetene hemmeligholder. Noen vil ha det til at mange av disse underverkene
er for fantastiske til at de kan være bygd av mennesker. Kanskje det ikke finnes
noen forklaring i det hele tatt? Bare det at vi kan bruke fantasien gjør jo
verden til et spennende sted å leve. Vi trenger
mysteriene!
Fremtidens
oppdagelser
Fremskritt innen vitenskapen og teknologiske
hjelpemidler skaper store muligheter for interessante oppdagelser. Nye spor
etter vår tidlige historie har kommet de 10 siste årene fra en fullstendig ny
kilde, nemlig DNA. Den type prøver og analyser brukes blant annet på funn av
millionår gamle menneskelige fossiler. Resultater av DNA-prøver har visstnok
ført til at Thor Heyerdahls teori har blitt forkastet om at Påskeøya ble
befolket av mennesker fra Sør-Amerika. Kanskje DNA er nøkkelen som en dag gir
svar på om livet har oppstått tilfeldig eller skapt av urcellen, eller om livet
har blitt til som følge av "intelligent design", dvs. av en guddommelig
skaperplan. Får Charles Darwin rett om artenes opprinnelse? Er mennesket
egentlig gamlere enn vi tidligere har trodd? Vil nye oppdagelser føre til
paradigmeskifte her?
I dag brukes det blant annet avanserte
instrumenter som rader og infra-røde kameraer, som gjør det mulig å lokalisere
ruiner fra pyramider og templer i tett jungel fra fly. Slik ble blant annet
Angkor Wat i Kambodsja gjenoppdaget i 1996 og Inka-ruinene ved Llactapata nær
Machu Picchu, Peru, lokalisert i november 2003. Det antas at det fortsatt er
flere uoppdagete ruiner i disse områdene. I Midt-Østen bruker forskere avanserte
instrumenter til å kartlegge ruiner under jorden, noe som er veldig effektivt.
Andre forskere bruker roboter til å utforske områder som i millioner av år har
ligget skjult under enorme iskapper på Antarktis. Skipsvraket til The S.S.
Republic, som ligger på havbunnen utenfor kysten til Georgia, ble oppdaget og
kartlagt ved hjelp av sonarer (med avansert akustikk system).
I mange krigsherjede og utrygge land som blant
annet Irak, er det fortsatt mulighet for spennende oppdagelser for de som tør å
bevege seg inn i området. Tenk bare på den fantastiske Nimrud-gullskatten, som
fortsatt er godt bevart. Den regnes som ett av det 20. århundrets største
arkeologiske funn, tilsvarende som faraoens Tut-Ankh-Amons grav i Egypt. Andre
fortidsminner i Irak er vannkrukkene som de 40-røverne gjemte seg i,
Spiral-minareten ved Abu Daluf (Samarra), oltidsbyen Ninive og Zigguraten i Ur.
Forhåpentligvis er ikke underverker i alle krigsherjede områder ødelagt, som for
eksempel Buddha-statuene i Afghanistan, som de to siste årene nærmest har blitt
totalt ødelagt av krigshandlinger og religiøs fanatisme.
Det finnes fremdeles ukjente eller
"ukontaktede" stammer på Stillehavsøyer som Papua New Guinea og Irian Jaya (det
Vestlige Papua). Bare i Yanomami-området i Amazonia-staten i Brasil er det rundt
10.000 indianere, som bor mer eller mindre isolert fra omverden. Totalt finnes
det over 360.000 indianere fordelt på 250 stammer med 150 forskjellige språk i
Brasil. De fleste holder til i Amazonia og nord i landet, der store områder er
uberørt. En del stammer er fortsatt ukjente eller ikke har vært i kontakt med
mennesker utenfra før. Bare i Vale do Javari-området i Amanonas regnskog på
Brasiliansk side er det estimert at det kan være så mange som 1350 ukontaktede
stammer, ifølge National Geographic. Tenk bare på hva det finnes av ukjente
stammer i hele Amazonas-jungelen, som strekker seg over flere land. Heller ikke
er deler av det sentral Afrika er ordentlig utforsket. Det finnes også noen
uberørte områder igjen i Asia, som den nylige kontakten med den urgamle
Jarawa-stammen i India tyder på.
Ekspedisjoner
For øvrig søker vi blant annet etter Eldorado,
den sagnomsuste gullskatten til Inkaene, den mystiske byen Vilcabamba der
Inkaene gjemte bort alt gullet (også kalt Inkaenes hellige by og siste
skjulested), det sunkne kongeriket og høysivilisasjonen Atlantis, og ruiner
etter de 7 underverker (slik de gamle grekerne beskrev de). Vil vi noen gang
finne forklaring på hvorfor skip og fly forsvinner i Bermuda-triangelet? Det
legges stadig ut på nye og utradisjonelle ekspedisjoner. Eksempler på det er
japanernes leting etter den avskyelige snømannen, Yeti, i Himalaya-fjellene,
amerikanerens søk etter den tilsvarende skapningen Bigfoot (der forskere påstår
at de har DNA-bevis), søk etter Noahs Ark både høyt og lavt, utforskning av den
beryktede Djevelgrotten dypt inne i Venezuelas ville jungel (der nordmenn var de
første i verden), nordmenns og andres folks søk etter sjømonsteret Nessie i
Skottland.
For nesten 900 år siden skremte nordmenn
hverandre med fortellinger om en mangearmet uhyre som de kalte Kraken. Etter et
titalls observasjoner i Biscaya-bukten utenfor kysten av den nordspanske
regionen Kantabria, leter vitenskapsfolk nå etter kjempeblekkspruter. Det er
grunn til å tro at enormt mye skjuler seg i havdypene av arkeologiske skatter,
dyre- og planteliv, som vil kunne lokaliseres med avanserte instrumenter og
undervannsbåter. Her er det enormt mye som ikke er utforsket, og det er der de
fleste og største oppdagelsene utvilsomt vil komme. Fremskrittene skaper uante
muligheter for oss til å oppdage stadig nye ting. For ikke å glemme vår planets
sammenheng med resten av universet. Mange av fortidens store uløste mysterier på
jorden er jo nettopp knyttet til dette.
Oppdagelser i Norge
Her hjemme forsøker forskere å finne
forklaring på de mystiske lysfenomenene i Hessdalen (30 kilometer nordvest for
Røros). Vi leter fortsatt etter våre forfedres, Vikingenes, opprinnelse (jfr.
teorien til Thor Heyerdahl) og vi forsøker å finne det endelige beviset på den
legendariske Seljordormen. Ifølge Aftenposten (1. desember 2003), er det
registrert 39 skipsfunn fra middelalderen langs norskekysten. Dette er
oppdagelser gjort av sportsdykkere, som viser at man ikke nødvendigvis trenger å
være vitenskaplig skolert for å gjøre interessante funn. Kun et fåtall av disse
skipsfunnene er faglig undersøkt eller utgravd. Det forventes at skipsvrakene
innholder gjenstander som kan gi ny forståelse om historien på ulike områder. Og
hva skjuler Halvdanshaugen ved Stein gård på Ringsaker? Rommer den levninger av
kong Halvdan Svarte og et vikingskip? Radar avslørte nylig konturene av et
Viking skip i Vestfold fylke også, som lå i nærheten av der det berømte Gokstad
Vikingskipet ble funnet.
Når det gjelder eventyrlige oppdagelser i
verden ligger vi i Norge helt i forkant. Det kan nevnes at vår egen berømte
polar utforsker, Liv Arnesen, fikk i november i år, den ærefulle internasjonale
prisen "Explorer 2003 Awards" på et arrangement i Lotz in Polen. Begrunnelsen
var at hennes bidrag reflekterte sterk entusiasme og vilje til å overgå seg selv
for å nå nye mål. Hun har nådd mål som knytter seg til de vakreste oppdagelser
som er gjort. Hennes mest unike bragd var da hun ble den første kvinnen som gikk
alene uten støtte til Sørpolen. Hun var også den første kvinnen som krysset
Antarktis sammen med en annen kvinne.
Verdens mangfold er større enn man tror. Det
finnes helt klart færre "hvite" flekker igjen, men vår klode er fortsatt et
spennende sted å leve på. For de fleste mennesker er jo verden full av "hvite"
flekker. Uansett er i hvertfall en ting sikkert: den som leter finner. For
turismen vil det skape nye muligheter. Jeg er i hvert fall overbevist om at vi
har flere store oppdagelser i vente. Og den som venter, venter ikke
forgjeves!
Stein Morten Lund, 22. februar
2004
Supplerende
informasjon
Presentasjon av Stein Morten
Lund:
Stein Morten Lund fra Peer Gynt`s rike,
Vinstra i Gudbrandsdalen, har reist rundt store deler av verden siden 1986. Hans
drivkraft er spenning og eventyrlyst akkurat som selveste Peer Gynt, som Henrik
Ibsen skrev så dramatisk om. I 1999 ble Stein Morten omtalt over 7 sider i
Dagbladet. Han bruker mye av tiden til inspirere andre gjennom foredrag, visning
av bilder og videofilmer.
Bilde. Forfatteren og eventyreren Stein
Morten Lund, Norge.
(Photo. The author and adventurer Stein
Morten Lund, Norway). |
|
Han er for øvrig redaktør av den
engelskspråklige globale reiseguiden Travel Explorations (www.TravelExplorations.com) . Som
freelancejournalist har han skrevet over 200 artikler på både norsk og engelsk. Hans
fortellinger om eksotiske stammer, ville dyr, store mysterier og annet fra vår
forunderlige verden, fascinerer de fleste. Stein Morten er stadig på farten og
søker nye spennende opplevelser.
Stein Morten
Lund
Travel
Explorations
- The website for the new
generation traveller!
Global reiseguide, annonsering, foredrag,
bilder og videofilmer
Informasjon og bestillinger:
E-mail reiseguide: stein@TravelExplorations.com